Den urolige moren hadde hatt en ekstraordinært julete dag i går. Hun hadde fått hengt opp en lysekronesak utenfor og pyntet den med granbar og glitter og røde filthjerter. Blindemann hadde fulgt henne hakk i hæl under hele granbarletingsturen og de hadde hatt en god samtale om hvor høyt en meisebolle bør henge i tilfelle noen av hans like skulle være ute med ufinheter i nærheten av fuglenes etegilde.
De hadde også beundret trærne og hvor mye snø det var kommet i det siste. Blindemann kunne jo ikke akkurat se hvor fint det var, men da hun fortalte det så han glad ut og stupte en kjapp kråke rundt for å vise at han likte det han hørte.
Litt senere på kvelden fikk Den urolige moren for seg at hun skulle bake noen julekaker, og som før nevnt var hun ikke så god på slike aktiviteter. Nå skulle det tilslutt vise seg at hun var enda dårligere på det enn først antatt, men det var jo mest for kosen de gjorde det. Og lukten.
Hun fant fram smør og sukker og alt hun måtte trenge, ja til og med et forkle fikk hun surret rundt seg og følelsen over å være bakekone var helt fortreffelig. Radioen sto på med julesangene trallende ut av den lille høyttaleren og Den urolige moren sang mens Blindemann trampet takten og sa prrt på de rette stedene. De var helt utrolig i takt med juleånden og slang inn det første brettet i ovnen.
I mellomtiden hadde Den ekte mannen kommet hjem fra lang dags ferd mot kveld og han snuste litt i luften før han satte seg godt til rette i sofakroken med Hoppegutt til selskap. De var ikke helt i den samme flyten som bakstekona, men lot seg heller begeistre av svære greier på tv og satt klar med kaffekoppen til kakeunderne skulle bli servert.
Tiden var inne for å se på de små vidunderne som lå i ovnen, tenk, hennes første bakst i Hjemmet.
Men der lå det ingen bakst, ikke så mye som snurten av en firkantet, søt liten sjakkrute. De var sporløst forsvunnet, men de hadde etterlatt seg noe annet…et helt sjakkbrett! Alt hadde bare flytt utover til et flatt og fint spillebrett med sirlige svarte og hvite ruter i den skjønneste orden. Her manglet bare tårn og majesteter og de andre hvite og svarte impliserte.
Hun gikk ut i stua til de forventningsfulle og lurte på om noen ville ha et parti med kaffe attåt. De ble litt sjakk matt først, men etter en forsiktig prøvesmaking på H1 ble resultatet godkjent. Det trenger ikke være pent for å være godt.
Hun skjønte aldri hva som hadde skjedd, men årets kakeboks ble litt større enn forventet. Større og lavere.
Ha en riktig god og velduftende 16. Desember!
