Mmm...disse herlige dagene hvor alt er dekket av fløyel og små filthjerter. Dagene da snøfnuggene faller ned som små lyddempere som legger seg akkurat på rett plass, nesten som for å understreke at tiden har giret ned til et lavere gir og det bare er å slappe av i baksetet mens man stille betrakter utsikten på den rette og ukompliserte reisen. Langt der borte skimter man kanskje et rådyr, men det er det bare du som ser og verden er for fin til å forstyrres med småprat.
I det fjerne høres svake lyder av snøfresere og barneglede, duften av nykokt kaffe sprer seg for andre gang.
Nå er det jul og vinter hos Flokken.
Hoppegutt og kameraten har kost seg ute i snøeldoradoet. Den urolige moren vet det siden det ligger et fjell av uteklær og smeltede snøklumper som fine små bevis ute i gangen. Det er nesten så hun får barnehagestemning inni seg, oi så mange våte støvler hun har sett gjennom åra.
Mumlejenta fikk også en rolig start på dagen i dag da hun hadde snødd inne og tålmodig måtte vente til de fikk spadd henne ut. Selv om dramatikken ikke var stort å skryte av så var det tross alt en liten hendelse i en langsom dag.
Den ekte mannen har løftet kaffekoppen i sakte film opptil flere ganger sammen med sin utkårede etter ekspedisjonen bort til Mumlehuset og de er enige om at dette er gode dager. I morgen begynner Romjula. I følge vikingene er dette dager som ikke er så hellige og i sin kjærlighet til fordums vikingetid, tenker hun at etter all bloting og hellighet skal det bli godt å være litt uhellig framover.
Hellige eller ikke, etter å ha jogget seg gjennom desember er det en ren nødvendighet å ligge mer enn man står. Dessuten er de så fornøyde med all snøen som ga de både bevegelse og god samvittighet.
Mer sofaligging og nye sukkersjokk skal de i gjennom før de svømmer med rolige tak inn i Romjula. Heldigvis er det enda en stund til tiden for de gode forsettene.
