Siden Den urolige moren ikke har en hest og ikke kjenner en hest heller, må hun fantasere om kanefart og en varm hest som pruster med en fin og tydelig lyd etter å ha løpt med slede bak seg og en urolig mor oppi. Hun ser for seg hvordan pusten til hesten blir synlig i kulda og at det materialiserer seg både skinnfell og fakkel inn i fantasien.
Det er julestemning i toppklasse, særlig om det ligger en termos med kakao oppi sleden sammen med henne. Kose seg er viktig, ute som inne.
Det blir en fin tur, men både Blindemann og Den urolige moren synes det er godt å komme til seg selv etterpå. Det er jo så kaldt om dagen.
I går var det jo den 1. dagen. For å øke stemningen hadde hun slått på fjernsynet og sett på noen juleprogrammer, samtidig mens hun sto med hodet oppi juleeskene for å finne fram de små skattene som hadde ligget i snart et år og ventet på sin tur til å pryde for Flokken. Men hun fant mer. Der var jo også alle de små englene og nissene som ungene hadde hatt med hjem i julegave til mor og far i alle årene og fram til for et par år siden.
Å, minner! En nisse fra år 2000 hadde brukket nesa og hos en engel hadde vingene fått hard medfart, men det gjorde da ingenting. Opp og fram skulle de, og det var ikke fritt for at Den urolige moren holdt litt ekstra hardt i noen av dem.
Så i dag på den 2. dagen i julemåneden står de der alle sammen, ufullkomne og vakre og koser seg i innevarmen.
Den urolige moren og Blindemannen skal prøve den nye peisen sin og koke seg litt kakao før de starter med andre plikter som ikke er så julete. De finnes jo faktisk de også, selv om det skulle vært forbudt i desember.
- Vi får se på plikter og skolearbeid som en kontrast så kosen blir enda mer kosete, eller hva Blindemann?
Blindemann syntes at disse pliktene kunne man kalle hva som helst for hans del. Dessuten var han ikke så opptatt av det. Han var jo katt og hans oppgave var å sove. Men sove foran peisen var absolutt å foretrekke. Han hadde jo tross alt vært på kanefart!
God 2. desember!
