Den urolige moren har ei venninne som hun ler så inderlig godt sammen med. De treffes dessverre ikke så ofte, avstanden er for stor i det daglige. Likevel har de en kontakt som er der samme hvor langt det i tid eller mil.
Nylig hadde de nok en berikende samtale over nett der framtid og ønsker om framtiden sto i fokus. De var skjønt enige om hvordan den ikke skulle være, samtidig var det så mange løse tråder inn i denne framtiden at å forsøke å se en tråd i det hele var vanskelig. Synlig røde tråder vokser nemlig på de trærne du ikke ser fordi de er i en skog, tro det eller ei. Det gikk ann, hadde Den urolige moren hørt.
Den urolige moren har flere nydelige venninner som hun tar ut forskjellige sider av seg selv med. De var spredd utover som lys på ei kake og ei var i Telemark, ei i Trondheim, ei koste seg med helikopteret i Mysen og ei holdt fort i Sveriges land. Og mange herlige fruer og frøkner residerte rundt i hennes egen bygd.
Hun var heldig.
Jula er mer enn lysepynting og gullspraying av greiner, den favner jo hjertet og gir en lov til å tenke tanker en vanligvis finner litt store og litt umulige å få sagt.
Det er akkurat som all høytiden i jula gir ut små lovlighetspass, eller høytidsbilletter: Nå kan du si at du er glad i familie og venner, i katter og kyr. Nå kan du smile oppriktig og glemme sure miner, de er jo bare oppgulp fra et slitent Jeg allikevel.
Det fine med denne billetten er at den gir mer lov for hver dag, den har samme regler som kjærligheten sjøl. Jo mer du ødsler av den, jo mer vokser den. Forøvrig et av favorittsitatene til Den urolige moren. Som en magisk brønn nærmest.
Tenk om hun kunne invitert alle venner som har kommet og gått, alle nye gode fjes og alle fortidens kjente ansikter, til et midtvintersblot. Hun hadde jo blitt så glad av den tanken i går, så hvorfor ikke? Det hadde vært noe.
De kunne ha ofret, spist og ledd. De kunne ha planlagt enda flere framtider og funnet så mange røde tråder at de kunne ha strikket skjerf og sjal av dem. Grisen kunne de ha slengt i ovnen, man er da moderne og sofistikert innimellom og vinen kunne fått rulle og gurgle i munnen.
Det ville ikke bli noen storbloting akkurat i dag, i dag skulle hun skjemme bort småfugler som hun hadde lovt i går. Men en deilig tanke hadde slått ned i Den urolige moren. Hun hadde jo jubileum snart. Ja, ikke snart da. Det var veldig lenge til, men likevel.
I dag skulle hun ofre litt gamle tanker og puste inn noen nye befriende supertanker og kose seg med kalendersjokolade nummer 15.
God 15. desember!
