Det er den nest siste lørdagen i dette tiåret i dag. Det er litt rart å tenke på. Den urolige moren tenkte mer på det når det var skifte fra 1989 til 1990-tallet. Og særlig fra 1999 til år 2000.
Lille år 2009 drukner litt, som et lite ubetydelig tall under det store 2000-tallet og det er jo litt sårt. For det er da minsanten et tiår dette som alle de andre. En uke og noen dager til bare nå, så er det over.
Men først kommer jul og all den kosen det fører med seg. Det er den siste julen i dette tiåret, også. Neste jul kommer til å bo i et helt nytt tiår, kanskje vil man om enda flere år si at det der tiåret fra 2010 til 2020 var litt av et tiår, musikken fant nye takter og moten var eksepsjonell. Kanskje man vil ta etter, kopiere kunst og arkitektur, design og kaffetyper og alt det beste ved den i...ja, la oss si i år 2050?
Men nok om neste tiår, dette lille 2009 kan føle seg enda mindre om hun ikke en gang sier skikkelig farvel.
I år vil Den urolige moren feire jula skikkelig for siste gang i 2000-tallets første tiår og hun skal ut å kjøpe stjerneskudd til julaften. Faklene som Hoppegutt og vennene hans har laget skal også tennes til 2009 sin ære. Året skal få sin verdige avslutning og hun gleder seg over å være med i historiens sus.
Det kommer mange tanker når en sitter sånn ute i kulda og ser opp på stjernene. Men mindre ting har også sin plass i tankene, som for eksempel at hun ikke finner furutreet sitt, hun har begynt å mentalt forberede seg på et annet. Det er faktisk mulig hun må feire med et annet tre.
Det skal være velkomment det og, selv om det ikke er så fint. Hun lærte jo det under kakebakingen, det trengte ikke være pent for å være godt.
Tiårets siste jul vil komme og gå samme hva hun staser opp i stua, men at det skal pyntes litt ekstra i år er det ingen tvil om. Instrumenter eller ei.
God nest siste lørdag i desember 2009!
