Blindemann satt på nattbordet og kikket ned på en sovende Mor. Han var ivrig i dag og ville at alle skulle våkne nå som han hadde åpnet dagen sammen med den tause og stadig fallende snøen utenfor vinduet. Det var så stille overalt og han lurte på om kanskje hele verden sov mens han var våken.
I dag var visst julen kommet. Den hadde banket på mens han hadde ligget og snust inn duften av at ute hadde kommet inn med pynt på. Han undret seg over det, hvorfor var skogen i stua? Menneskene var jammen rare. Han hadde jo vært med på såpass mange juler nå at han visste gangen i alle ting som skulle skje, men det var nå ikke alltid han skjønte hvorfor.
Han visste at snart skulle alle løpe omkring samtidig som de ville se på firkanten med lyd i. Forøvrig er det de samme lydene hvert år, men det ser ut til å glede Flokken hans så da har ikke han nevneverdige motforestillinger. Han har heller ikke motforestillinger til duftene som kommer til å spre seg sånn utpå eftan, nesa skulle heves inn i dufthimmelen i noen timer før han satte seg tilbords sammen med de andre. Av en eller annen uviss grunn ble han alltid henvist til skåla si, men han var ikke den som ga seg så det ble da alltids noen herligheter på han til slutt.
Det som kanskje var litt verre å tenke på var at menneskene måtte igjennom så mye vanskeligheter.
Noen klarte eller kunne ikke være sammen med de som de var glade i, noen var alvorlig syke, mange var redde og veldig mange visste ikke hvor de skulle gjøre av livet sitt.
Det var ikke alle barn som fikk være barn i jula. Og det var ikke alle katter som fikk være glade katter heller. For veldig mange betydde ikke jul annet enn en dag til uten mat, ro eller tro. Disse tankene var så store at Blindemann ikke visste hvordan han skulle avslutte de.
Han så ned på Flokken sin der de sov trygt i huset sitt. De kunne få sove litt til. Han tuslet inn i stua igjen og satte seg i vinduet. Der ute var verden.
Blindemann sendte et lite takk ut til evigheten fordi han var en heldig katt som kunne både demonstrere og mase etter mat uten å få ris på halen sin.
Takk for følget i julekalenderen og til alle levende sjeler, til alle som har hatt en plass på jorda i historien og til alle som kommer: Til akkurat deg ønskes en fredelig jul, det ønskes deg noe moro, noe godt og noe spennende.
GOD JUL!
