Etter noen svømmetak hit og dit for å titte nærmere på korallene var den endelig klar for å høre litt mer på Sjøkus fortelling. Hun hadde lovet at det ikke skulle bli like trist som den forrige historien. Det var helt greit for Den Lille.
Sjøku ba Den Lille om å tenke på hvor fint det er at noe blir født og hvor fint det er med nye begynnelser.
Det var lett for kattungen, den begynte på noe nytt hver dag, hver time.
- Nye begynnelser gir håp, i dem kan vi gjøre ting på nytt eller på en annen måte.
Det hadde Den Lille hørt om før. Rett før de reiste med raketten hadde jo Den urolige moren sunget noe om at det var den første dagen i resten av hennes liv. Det var sannelig ikke verst så gammel som hun ofte klagde over at hun var. Egentlig trodde Den Lille at Den urolige moren sa slikt for at Den ekte mannen skulle si at hun fremdeles var ung og pen. Mennesker er sannelig rare.
Havdyret var enig i det. Hun forsatte.
- For veldig mange år siden ble en liten gutt født og det er mange som sier at julen er en feiring av hans fødsel. Gutten het Jesus og det ble skrevet mange historier om han. Historiene står i en bok og vil du høre mer om han er mulighetene store for det i kirker. Jesus brukte livet sitt til å vise kjærlighet og nåde, og det var godt for de han møtte.
- Jeg håper han opplevde mye godhet selv også, svarte Den Lille, som synes dette var spennende. Så rart at folk husker på denne gutten enda, det er tross alt lenge siden han ble født.
- Det er kanskje ikke så rart siden menneskene minner hverandre om hans fødsel hver eneste jul. Det som er rarere er at vi liksom blir snillere i jula når når vi blir minnet om den fødselen. Det blir gitt gaver mellom mennesker og fra de rike til de som ikke har så mye. Det jeg lurer på er om menneskene også kunne hatt godt av å huske på hverandre og korallene litt oftere. Ja, kanskje gjennom hele året? Hva tror du?
Den Lille trodde det. Den trodde at menneskene trengte kjærlighetsforbilder og bestemte seg for å hjelpe Jesus med å minne folk om kjærligheten og nåden så fort den husket det. I hvertfall mellom alt annet som skulle oppleves. Det viktigste er nok å ønske det, trodde Den Lille. Da blir valgene deretter. Det vet jeg som ønsker å bade, og da velger jeg det så fort jeg kan.
- Det fine er at vi kan alltid bestemme oss for nye begynnelser, sa Sjøkua. Klarer vi ikke det vi vil, kan vi bare prøve igjen. Og igjen.
Jeg har forresten en liten ting til deg som du kan ta med deg hjem for å minne de som vil om håpet som ligger i nye begynnelser.
Sjøku rakte Den Lille en vakker, lysende sjøstjerne.
- Denne kan dere feste i toppen av juletreet, så kan Den urolige moren fortsette å minne seg selv om sine første dager. Lykke til videre på ferden mot julegleden!
Den Lille takket for gaven og svømte mot stranden igjen. Nå kom Agnete og Blindemann til å bli glade. Alle trengte gode håp og nye begynnelser enten de var mennesker med historier eller gamle kattepuser og stumme dukkebarn på leit etter Julestemninger i en rakett.
