Hun stjal en pepperkake av den altfor tidlige julebaksten og tenkte på alt hun hadde gjort i denne høsten, på alt Mumlis hadde opplevd og på alt Hoppegutt hadde vært med på. Hun tenkte på Den ekte mannens dager og på Blindemannens nye hverdager. Det var nok en overgang for han da Den Lille hadde flyttet inn.
Hun hadde hørt rykter om at det var stress og stri for flere der ute. Særlig nå for tiden. Julen var jo i anmarsj. Det kjentes ikke slik ut og Den urolige moren var overhodet ikke i svinsehumør. Ikke var det snø og ikke hadde hun tid til å tenke på klementiner og kakebakst fra hjertet.
Var det slik hun ville ha det? Hun skulle snakke med Blindemann om det når han kom inn. Jammen hadde han vært lenge ute. Han kom nok snart.
Det var stille ja. Det kunne bli litt kjedelig. Heldigvis var det nok å gjøre utover dagen, men hun savnet Mumlis som var tilbake på skolen sin. Det var alltid godt å ha henne hjemme, heldigvis var det snart ferie.
Merkelig. Den Lille hadde ikke badet i vannskåla i hele dag. Det var tørt på kjøkkengulvet.
Så deilig at den endelig har lært seg å drikke ordentlig, tenkte Den urolige moren mens hun satte seg for å planlegge klokkesletter å gjøre sine forskjellige oppgaver på. Pepperkaken var for lengst fortært sammen med en pepperkake til og om hun fortet seg ville hun rekke å se på kjærestejulekalenderen som de endelig hadde fått hengt opp da hun ryddet til Flokkefesten.
Det var en lang snor med klyper på og under klypene kunne de henge lapper. Det var jammen trivelig å få en skriftelig melding av sin kjære annenhver dag. Det var hyggelig å skrive en, også. Da fikk hun skrevet ned de usagte fine tingene hun ellers ikke fant tiden for å si.
Den ekte mannen var veldig flink til å si gode ting. Hun løp ut til bilen mens hun frydet seg over meldingen i dagens luke.
Og langt oppe, langt borte suser en liten rakett av sted. To små vesener er på leit etter det forsvunnede Julekortet og Julestemningen. Heldigvis for Flokken er de veldig bestemte på å få det til. Fart har de i hvertfall der de farer av sted på vei mot ukjente dager og netter.
