Det var stadig ting å fylle dagene med og i dag var intet unntak. Innimellom sneiet hun bortom tanken på at hun kanskje fyllte opp tiden så til de grader for å slippe å tenke på alt som skulle vært tenkt på, men det hadde hun jo ikke tid til å dvele ved, så hun fortsatte dagene som hun pleide.
I dag hadde Den urolige moren vært på ukas viktigste avtale. Altså, sett bort fra den med Den ekte mannen i sofaen om kvelden, den var også viktig. Særlig nå som mange var så inderlig bortreist.
En av avtalene i dag var med en liten gruppe mennesker hun møtte med ekstremt jevne mellomrom. De målte tiden mellom møtene med linjal og de var rimelig trofaste mot tiden de delte. Damene i gruppen er av den sjeldne sorten. Nydelige mennesker med levende ansikter og innholdsrike ord. Den urolige moren setter pris på slikt, hun reiser alltid fra møtene med ro eller uro i hjertet. Bevegelse, kalles det visst på riktigsk.
Sammen kaller de gruppen for Fyrstikkfamilien. Det har noe med lystenning å gjøre. Møter og lys kan ikke verdsettes nok, og i dag var det nesten så julestemningen hadde banket på. Men bare nesten.
Den ekte mannen hentet sin kone i varm bil etter at de var ferdige med sitt og han tok henne med til et varehus. Den ekte mannen var slett ikke dus med store butikker, så det var rett og slett et hverdagslig under som utspant seg i ettermiddagen.
Når lys var tent i Den urolige moren fikk hun nemlig rak rygg og urokkelig tro på at de burde titte på ting sammen. Da gjerne i butikker. Hun mente han kunne se det som når hun er med på fotballkamper. Han så tvilende ut, men ble med og sammen fikk de en fin tur. Kanskje det var julekalenderen i vinduet som hadde gjort de så ekstra vennlig innstilt om dagen?
Det de glemte i hyggen var julegaveinnkjøp og andre typiske nødvendige ting føre jul. I år var alt slikt ute av sinnet. Eskene sto fremdeles på terrassen, like urørte. Og i dag var de halvveis i førjulstiden. Tolvte desember. Lite hadde skjedd på julefronten. Lite. Men ikke ingenting. For Den urolige moren hadde jo sydd gardiner av sengeteppet som hadde feil farge for god søvn og noen flere gardiner av fine, røde pledd. Fargen var passende i stua i stedet, hun var svært fornøyd med fornyelsen da den skjedde. Det andre hun hadde vært fornøyd med var at de hadde bakt pepperkaker. Men det var omtrent en kakeboks siden nå.
Nei, det skulle skjerpes. Hun hadde fått litt håp av all lystenningen.
I morgen skulle hun gjøre noe julete. Helt sikkert. Det var jo tross alt den første dagen i resten av hennes liv i morgen, også. Og hun skulle dra med seg Den ekte mannen. Det ville nok gå bra, hun følte på seg at hun hadde en hel annenomgang til gode.
