Det var en fin dag for Blindemann og Agnete, også. Det skulle holdes dåp for raketten og de hadde grublet vel og lenge på hva den skulle hete. Det var klart at en del av navnet måtte avspeile hva slags tur de skulle på. I tillegg skulle den hete et ord som bare var koselig.
Agnete hadde vært ute med dåpsbøtta og malepensel litt tidligere for at alt skulle være klart. Hele huset sto på hodet i rydding, hun hadde hørt at Den urolige moren ropte ut beskjeder i hytt og pine. Hun måtte nesten smile, rydde var virkelig Den urolige moren flink til.
- Bær ut juleeskene, hørte hun da klokken nærmet seg gjestetid for Flokkefesten, vi får ta resten av pynten en annen dag!
Jo, det var full fres. Men ute var endelig Agnete klar, Blindemann var også klar. Han ble fort det når huset fyltes opp av gjester på to ben. Han var god på å hilse pent, ellers trakk han seg gjerne tilbake. Den Lille løp omkring med kakesmuler rundt munnen og virket rimelig klar den også.
- Du kaster vannet på raketten så sier vi navnet i kor, er du enig?
Blindemann var ikke så god på å treffe ting så han overlot den høytidelige vannkastingsseremonien til Agnete.
-Det gjelder å forte seg så ikke Den Lille havner i dåpsbøtta, svarte Agnete. Det hadde kanskje ikke vært så dumt, så full av rusk og smuler som den er, men nå kjører vi på!
De hadde funnet på navnet da de så Flokkebarna åpne julekalenderen samme morgen. Det var i grunnen ikke så vanskelig å finne på ting om man bare la listen lavt nok.
- Kjære rakett, du skal hete Julegris!
Tenk, de skulle reise for å finne Julestemningen i en Julegris, så fint! Alle gjestene inne trengte visst ikke å reise særlig langt for å finne noen stemning, der var det sang og prat og kaffe og latter. Alt var vel.
- Blindemann, i morgen reiser vi. Det blir veldig spennende, lurer på hva vi kommer til å finne? Håper ikke raketten finner på noe tull, jeg er ikke så tøff oppe i været.
Blindemann var sikker på at turen ville gå fint, han la labben på Agnetes vott.
- Jeg tror alt vil gå greit. Det gjør jo alltid det tilslutt. Jeg tror vi har med oss slike som vinker fra sine skjul.
- Ja, smilte Agnete, da vil det gå bra. Nå ser vi litt på stjernene før vi legger oss.
- Fortell om stjernene, sa Blindemann.
Og da gjorde Agnete det.
