I går fant den for eksempel vaskebøtta til Den urolige moren. Hun hadde satt den igjen på kjøkkengulvet da hun måtte ut på et mindre kveldstokt med Mumlis.
Da de kom hjem igjen så de at noen hadde vært aktiv på egenhånd med julevasken. Like greit å få det unnagjort, det var jo tross alt bare tre uker igjen til jul.
Det var Den Lille som hadde vært vaskekone. Dryppende våt og oppstemt sto det lille vesenet og ventet på dem i gangen.
Egentlig var de var mest glade for at Den Lille hadde valgt en bøtte med såpevann i stedet for toalettet som den valgte sist. Det var mulig de måtte vurdere et lite badekar i julegave, så opptatt som det minste familiemedlemmet var av det våte element.
Men nå var den ferdig med hoppeleken sin. Hunhan hadde klart å finne Blindemann og klart å vekke Den urolige moren så da var dagen i gang. Det var jo bra siden de hadde litt å gjøre før den store Flokkefesten i morgen. Alle juleeskene sto tross alt fremdeles på gulvet.
Agnete hadde funnet fram en ekstra kjole og to skjerf. Etter en tur på loftet hadde hun også pakket ned et stort verdensromkart i tillegg til Den urolige morens ønskestav og kisten. Hun visste ikke helt hva det var i kisten, men hun var overbevist om at den ville komme til nytte. Til slutt dro hun med seg et lass kattemat og en stor vannskål. Det skulle tatt seg ut å glemme det. Nå var hun klar.
Den urolige moren ble opptatt med alt mulig denne dagen. Ikke mange av de tingene hun skulle gjøre ble noe av, alle andre ting bare skjedde liksom. Det viktigste i dag var å få tak i smellbonboner og kakefyrverkeri, det ble ikke fest uten, og det hadde hun heldigvis fått til. Julepynteskene kunne jo gjestene sitte på om hun ikke klarte å få de unna i tide.
Den Lille løp som vanlig rundt føttene hennes, nå med noe i munnen. Hun synes den var så flink til å bære, riktig søtt var det å se på.
- Hva er det du bærer på, har du funnet noe ute i dag?
Den Lille hadde akkurat begynt med utetrening. Den skulle bli kjent med trær og vind og gress nå før snøen kom. Flokken synes den var kjempeflink til å trene på det, også.
Men var det ikke et postkort minstemann bar på? Den urolige moren bøyde seg ned for å se. Jovisst!
- Det der er jo Julekortet som kom så tidlig, så rart at du skulle finne det da, Lille?
Den Lille løp ut igjen med kortet, den ville vise hvor den hadde funnet det. Men Den urolige moren hadde funnet noe annet som opptok henne, hun hadde allerede glemt både kort og katt.
Agnete var på vei inn igjen etter å ha lastet alle tingene inn i raketten når hun møtte Den Lille som suste forbi i full fart. For en rar liten katt, nå bar den på noe igjen. Hun måtte smile inni seg. Det var i grunnen mye å smile over for tiden. I morgen skulle de ha fest og dagen etter det skulle de på tur i rakett for å finne Stemningen og Julegleden.
Dette blir spennende, håper vi også finner Julekortet, trallet hun mens dagen langsomt gikk mot kveld.
